Bygg

Først former vi våre omgivelser - senere former våre omgivelser oss (Winston Churchill). Sidene under dette temaet tar for seg skoleanlegget som en helhet bestående av brukere, bygninger og uteanlegg. Denne helheten skal utformes på en måte som tilfredstiller både dagens og fremtidens krav. Det legges vekt på å gi konkrete råd og vink om hva som er viktig å huske i planleggingen av skoleanlegg og hvilket innhold skoleanlegget skal ha.

Les mer om:

Fleksible skolebygg og flerbruksanlegg, med Hundsund grendesenter som eksempel
(22.01.2009)

De siste årene har mange skoleanlegg rundt om i landet blitt bygget som fleksible skoleanlegg. Et slikt skoleanlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan benyttes til forskjellige aktiviteter. Et fleksibelt skoleanlegg skal gi mulighet for å organisere elevene i varierende gruppestørrelser og aktiviteter gjennom skoledagen og skoleåret, alt etter hva som gagner det pedagogiske arbeidet og læringen for den enkelte elev best mulig.

Universell utforming i ny lovgivning
(21.08.2009)

Miljøverndepartementet har gjennomført flere større tiltak for å styrke tilgjengelighet og universell utforming innen planlegging. Dette gjelder blant annet endringer i plan- og bygningsloven, tilhørende endringer i teknisk forskrift samt en ny antidiskrimineringslov.

Universell utforming av skolebygg
(04.12.2009)

Undervisningsbygg skal tilrettelegges slik at alle, inkludert mennesker med nedsatt funksjonsevne, kan benytte alle funksjoner i bygget i størst mulig grad.
Rådgivingstjenesten presenterer her en kartleggingsundersøkelse av universell utforming i 12 norske skoler, utført av Sweco på oppdrag fra Helsedirektoratet våren 2009. Rapporten kan lastes ned her.

Vi presenterer også en artikkel fra Asplan Viak som omhandler de vanligste utfordringene i forbindelse med praktisk tilrettelegging av undervisningsbygg, med utgangspunkt i gjennomførte registreringer for Statsbygg og Rogaland Fylkeskommune. Artikkelen kan lastes ned her.

Universell utforming av skolebygg. Med Strindheim skole som studieobjekt
(23.04.2007)

SINTEF Arkitektur og byggteknikk har på oppdrag for Deltasenteret gjennomført et kompetanseutviklingsprosjekt i samarbeid med Trondheim kommune. Målet har vært å finne frem til veiledende prinsipper for universell utforming av skolebygg. En omfangsrik og godt illustrert rapport fra prosjektet er nå tilgjengelig.

Klimahensyn ved planlegging av skoleanlegg
(11.10.2004)

Hageselskapet og siv ark MNAL Hanne C. Jonassen, Asplan Viak AS, har laget en artikkel om klimahensyn ved planlegging av skoleanlegg. Artikkelen gir råd om både valg av tomt, plassering av bygninger og utforming av skolens utearealer. Artikkelen er rikt illustrert og viser til flere gode eksempler.

Elastisitet og fleksibilitet
(03.04.2008)

Terrengtilpassing
(10.08.2004)

Disponering av tomta
(10.08.2004)

Krav til beliggenhet
(01.02.2005)

I planleggingen av lokalisering av en ny skole må det tas hensyn til trafikksystem og tilstøtende arealer.

Krav til tomta
(01.02.2005)

Tilgjengelig areal varierer sterkt fra kommune til kommune. Skoler som har begrenset areal til rådighet kan fungere godt, men det er en utfordring å tilrettelegge for varierte aktiviteter.  Det stilles strenge krav til planløsning, materialbruk og beskyttelse av vegetasjon pga sterk slitasje på uteanlegget. Det er pr. idag ingen normer for uteareal pr. elev.

Trafikkarealer
(01.02.2005)
Kravene til rasjonelle og trafikksikre atkomstsoner til skolene er økende etter hvert som flere elever leveres og hentes av foreldre.  Større skoler fører også til at flere elever har lengre reisevei, og kommer til skolen med buss.

Bevaring av vegetasjon
(01.02.2005)
Uteanlegg for skoler utsettes for hard bruk. Vegetasjon og plenflater vil bli slitt ned raskt hvis de ikke planlegges riktig og beskyttes i etableringsfasen. Også eksisterende, etablert vegetasjon vil lett kunne skades av den intense bruken.

Bruk av farger og kontraster i skoleanlegg
(18.05.2005)

Landskapsarkitekt Cathrine L. Løken, Asplan Viak, har forfattet en artikkel om bruk av farger i skoleanlegget. Farger og kontraster på materialer og overflater kan brukes både ut fra estetiske hensyn, for å gi identitet til enkelte funksjoner ved skolen samt gjøre orienteringen enklere, spesielt for barn med ulike former for funksjonshemming.

Dagslysets kvaliteter
(31.03.2008)

Dagslys kjennetegnes av svært høye belysningsstyrker. Mens kunstig lys gir oss mellom 100 og 1000 lux, ligger typiske verdier for dagslyset mellom 10 000 og 100 000 lux. Dette gjør at selv en liten prosent (5-10%) av tilgjengelig dagslys ute gir god belysning inne i bygninger.

Dagslysets påvirkning
(01.10.2003)
I tillegg til den positive betydningen for synsforhold virker dagslys meget positivt for ikke-visuelle, men helsemessig meget viktige funksjoner av kroppen.
Studier av psykofysiske effekter av dagslys er blitt et meget viktig forskningsfelt innenfor lys- og belysningsforskning de siste årene. Det foreligger mange forskningsresultater som påpeker en sammenheng mellom eksponeringen for dagslys og psykofysiske aktiviteter hos levende organismer, deriblant mennesker.

Bygningsmessig ventilasjon
(23.04.2007)

Skal miljømål som ressurs- og energieffektivitet, mindre materialbruk og godt innemiljø nås, må bygningskropp og installasjoner fungere bedre sammen i fremtidens bygninger. Bygningsintegrert ventilasjon i skolebygninger har vært et av ØkoByggs satsingsområder. Veilederen kan hastes ned her (pdf-dokument).

Miljøvennlige skoleanlegg. Veiledningshefte utgitt av ØkoBygg i samarbeid med Læringssenteret
(22.09.2003)

Økobygg-programmet - byggebransjens miljøprogram - har hatt miljøvennlige skoleanlegg som ett av satsingsområdene. Flere skolebygninger med nære omgivelser har fått demonstrasjonsstøtte av ØkoBygg.