Forskning og utredning

Her presenteres forskning og utredning om skoleanlegg. Det er lagt ut rapporter og utredninger både fra utland og innland som bl.a. er relevant for å forstå hvordan skoleanlegg kan utformes og brukes på en positiv måte for å fremme et godt læringsmiljø og gode læringsresultater for elevene og et godt arbeidsmiljø for lærerne.

Rapporter og lenker legges foreløpig ut fortløpende nedenfor, med sist utlagte øverst. 

"Skulearkitektur - Ei utgreiing om skulebygget i spenningsfeltet mellom arkitektur og pedagogikk", Masteravhandling om skolearkitektur ved UiB 2010, av Lena Solheim Kirkebø.
Avhandlingen har et kunsthistorisk perspektiv.  Med tittelen stiller hun spørsmål om hvilken rolle de pedagogiske læringsteoriene spiller i utformingen av det arkitektoniske formspråket, og hun spør videre: «Korleis møter formuttrykket den pedagogiske verksemda i skulen?»  For å svare på problemstillingen har hun beskrevet og analysert fem ulike skolebygg i Bergen og Stavanger. De utvalgte skolene er Rothaugen 1912, Landås 1956, Loddefjord 1974, Steinerskolen i Stavanger 1999 og Apeltun 2003. Avhandlingen er rikt illustrert. Hun peker på at skolearkitekturen i hennes besvarelse viser bredde og variasjon, og gir innblikk i et utviklingsforløp som preget 1900-tallet. Hun peker på at det arkitektoniske formspråket avslører tydelige spor av læringsteoriene som regjerte til ulike tider på 1900-tallet. Forfatteren skiller mellom to hovedtyper av skolebygg: 

Auditorieskolen: Formspråket ved Rothaugen og Landås er symmetrisk, enkelt og organisert på en repeterende måte, som karakteriserer bygg med merkelappen auditorieskole. Denne karakteristikken passer til den formidlende og bokstyrte pedagogikken som ble praktisert ved disse skolene. 

Laboratorieskolen: I den andre gruppa finner man et mer levende, organisk eksteriør og et variert indre som markerer de tre andre skolene som laboratorieskoler. Slike kjennemerker samsvarer med et barnesentrert pedagogiske læringssyn preget av individuell vekst, utforsking og aktivitetspreget undervisning. 

Svaret på forskningsspørsmålet er at læringsteoriene påvirker utviklingen av skolearkitekturen og kan leses som synlige spor i arkitekturen. Ser man videre til sammenheng mellom det idéhistoriske utgangspunktet og skolebyggenes arkitekturhistoriske referanse, åpner det seg nye perspektiver til problemstillingen. Slik sett kan man se at arkitektur er en viktig faktor i læreprosessen og kan være med å støtte undervisningsmetodene i skolen.

Det bør for ordens skyld nevnes at Landås skole nettopp er blitt stengt på grunn av dårlig inneklima og skal erstattes med ny skole.

Masteravhandlingen finner du her

Rapport 3/09. Skoler med stort og lite omfang av atferdsproblemer, Høgskolen i Hedmark (2009). Forfattere: Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl.
Denne rapporten har i mediene flere ganger blitt trukket frem i tilknytning til bygging av nye skoler. Vi har derfor valgt å presentere den her, selv om den i svært liten grad berører utformingav skolebygg, men fokuserer på struktur og innhold i skolen. Rådgivingstjenesten har laget en kort omtale av rapporten, som du finner: her.
Rapporten finnes i sin helhet her: http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2009/03/rapp03_2009.pdf

Metastudie om skoleelevers prestasjoner.  "Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement" (Routledge 2009)
Forfatter: Prof. John Hattie, Auckland University, New Zealand
Professor John Hattie publiserte i 2009 en rapport med resultater fra sin metastudie om skoleelevers prestasjoner målt opp mot 138 ulike faktorer.  Studien omfatter 80 millioner elever og 50 tusen mindre studier og er sannsynligvis en av de største utdanningsstudier noensinne. Forskningen blir av tidsskriftet times Educational Supplement kalt "Undervisningens hellige gral", og New Zealands utdanningsminister har understreket at Hatties studie vil ha en sterk innflytelse på landets utdanningspolitikk de kommende år. I sin konklusjon rangerer Hattie grad av innflytelse som hver enkelt av de 138 faktorene har på elevenes prestasjoner, og mange av resultatene hans synes å være stikk i strid med standpunkter hos både politikere og lærernes fagforeninger.
En kort presentasjon av rapporten med lenker til omtaler finner du her: Omtale av Hattie sin metastudie(pdf)

Det gode skolebygg: En sammenligning av nasjonale tverrfaglige prosjekt i Sverige, Danmark, USA og Australia. Av Siw M. Fosstenløkken.
Høsten 2006 tok Høgskolen i Oslo (HiO) kontakt med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) med forespørsel om å utarbeide en rapport som kunne bidra til å danne grunnlag for deres satsning på et felles FoU-program - Det Gode Skolebygg. AFI gjennomførte en litteraturgjennomgang som grunnlag for en internasjonal kunnskapsoversikt. Litteraturen er tidsavgrenset til 1996 til 2006 og landene Sverige, Danmark, USA og Australia.
Analysen viser at det er størst forskjeller mellom de to skandinaviske landene (Sverige og Danmark) på den ene side og de to engelskspråklige landene på den andre siden. Forskjellen er knyttet til at den svenske og danske litteraturen legger vekt på pedagogiske læringsprosesser og læringsmiljø, mens den amerikanske og australske litteraturen i større grad legger vekt på læringsresultater og deres instrumentelle verdi.
Rapporten finner du på AFIs internettsider: http://www.afi.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=1&I=3299

Forskning om sammenhengen mellom fysisk miljø og læringsresultater, ved University of Georgia, USA
University of Georgia opprettet The School Design and Planning Laboratory (SDPL) i 1997. SDPL har siden den gang drevet både planlegging av skolebygg på oppdrag av skolemyndigheter og skoleeiere og drevet egen forskning, blant annet gjennom veiledning av doktorgradsstipendiater. De har helt siden startet lagt stor vekt på formidling gjennom internettsiden. Den finner du her: http://www.coe.uga.edu/sdpl/
Mye av den presenterte forskningen på internettsiden til SDPL er knyttet til områder som ikke har vært gjenstand for særlig forskning i de nordiske landene. Blant annet er det foretatt en rekke effektstudier av ulike forhold ved de fysiske omgivelsene (alt fra alder på skolebygg, design, klasse- og skolestørrelse, inneklima med mer) og elevenes læringsutbytte uttrykt i karakterer og testresultater. Det blir benyttet regresjonsanalyse som handler om å finne årsakssammenhenger. Slike analyser er mer avanserte enn såkalte korrelasjonsanalyser, som kun fastslår sammenhenger mellom to fenomener, men ikke kan fastslå om det er en årsakssammenheng mellom dem. I studier på dette området er det for eksempel viktig å kunne fastslå at en eventuell sammenheng mellom fysisk miljø og skoleresultater skyldes det fysiske miljøet og ikke elevenes sosio-økonomiske bakgrunn (såkalte ses-variable på engelsk). En hovedvekt av studiene er fra perioden 1999 til 2005. Du finner en rekke slike forskningsstudier her: http://www.coe.uga.edu/sdpl/research.html

Ett eksempel på en studie fra University of Georgia/SDPL er The Relationship of School Design to Academic Achievement of Elementary School av Kathleen Ann Yarbrough.
Studien ser på effekten av skoleutforming på elevresultater i barneskolen (elementary school). Skoleutforming ble målt ved hjelp av 11 såkalte "design subscales" (til sammen 86 designelementer eller - mønstre). Elevresultater ble målt som prøveresultater i lesing og matematikk hos 3.- og 5. klassinger. Utvalget i studien bestod av 24 grunnskoler i Georgia. Data ble analysert ved hjelp av multippel regresjonsanalyse, og det ble kontrollert for faktorer som elevenes sosio-økonomiske bakgrunn, lærernes ansiennitet, forholdet mellom hvite og svarte elever på skolen og lærernes formelle kvalifikasjoner. På dette grunnlaget fant man at trekk ved skoleutformingen kunne forklare ca 14 % av variasjonene i 3. klassingenes resultater og ca 9 % av 5. klassingenes resultater.

Lärande og fysisk miljö; kunnskapsoversikt om samspillet mellom læringsprosesser og det fysiske miljøet, fra det svenske "utdanningsdirektoratet" - Skoleverket (2005)
Forfatter: Pia Björklid, Myndigheten for skolutveckling
Formålet med denne svenske kunnskapsoversikten fra 2005 er å dokumentere det fysiske miljøets betydning for læringsprosesser med utgangspunkt i ulike forskningsprosjekter. Forskningsprosjektene er hovedsakelig nordiske. Utgangspunktet er at læring finner sted både i formelle læringsmiljøer som barnehager og skoler, men også i uformelle læringsmiljøer som uteanlegg. Kunnskapsoversikten omhandler forskning som både ser på sammenhenger mellom fysiske forhold og formelle læringssituasjoner og sammenhenger mellom fysiske forhold og uformelle læringssituasjoner som lek. Gjennomgangen av forskningen finner at det særlig er innenfor det miljøpsykologiske forskningsfeltet at man vurderer fysiske forholds betydning for lærings- og utviklingsprosesser.
Kunnskapsoversikten kan lastes ned her: Kunnskapsoversikt (pdf)

Engelsk litteraturstudie om betydningen av sammenhengen mellom fysisk miljø og læring, University of Newcastle (2005)
Forfattere: Steve Higgins, Elaine Hall, Kate Wall, Pam Woolner and Caroline McCaughey, The Centre for Learning and Teaching. School of Communication and Language Science. University of Newcastle
The Centre of Learning and Teaching ved University of Newcastle har et forskningsmiljø som bl.a. arbeider med det fysiske læringsmiljøet. I 2005 utførte dette miljøet, på bestilling av det britiske Design Council, en litteraturstudie for å sammenfatte hva forskningen sier om sammenhengen mellom ulike fysiske elementer og læring og læringsresultater.
Studien undersøkte følgende problemstillinger:
• Hva utgjør et godt fysisk læringsmiljø?
• Hvilken effekt har det fysiske skolemiljøet på elevatferd, motivasjon, læring og læringsresultater?
• Hvilke elementer i det fysiske skolemiljøet betyr mest for elevatferd, motivasjon, læring og læringsresultater, og hvorfor?
• Hvilken evidens finnes som kan si noe om den relative betydningen av henholdsvis det fysiske skolemiljøet på den ene siden og den det sosiale og kognitive skolemiljøet?
En kort oppsummering på norsk kan lastes ned her: Sammendrag (pdf)
Hele litteraturstudien kan lastes ned her: Litteraturstudie (pdf)

KS-rapport om arealeffektiv bruk av skolebygg i videregående opplæring (2008)
Forfatter: Rambøll Management
Prosjektet som rapporten er hentet fra undersøkte sammenhengen mellom utforming av skolebygg, organisering av opplæring, arbeidsformer og ressurseffektiv bruk i videregående opplæring. I tillegg til rapporten som presenteres her, er det utarbeidet en idékatalog med konkrete eksempler som finnes på KS’ sider.
Undersøkelsen har vurdert følgende problemstillinger: 
• Hvilke konsekvenser har Kunnskapsløftet for utforming av skolebygg?
• Arealbruk og kostnader relatert til skolebygg
• Organisering og bruk av nye skolebygg.
Rapporten kan lastes ned her: KS-rapport (pdf) 

Artikkel om sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet
Forfatter: Tone Horne Sollien, Asplan Viak
Sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet, et tema som bl.a. er svært relevant i forbindelse med skolestrukturdebatter. Artikkelen er skrevet i forbindelse med et prosjekt i Asplan Viak.
Artikkelen kan lastes ned her:Skolestørrelse og kvalitet (pdf)

Kunnskapsstatus om skolebygg (2008)
Forfattere: Tuva Schanke og Asgeir Skålholt.
Det finnes ikke nok forskning til å si at én utforming av skolebygg eller en bestemt organisering er bedre enn andre. Dette går fram av en kunnskapskartlegging om skolebygg Østlandsforskning har gjort for Utdanningsdirektoratet. Studien gir en oversikt over nasjonal og internasjonal forskning om sammenhenger mellom det fysiske miljøet og elevers læringsutbytte.
Rapporten kan lastes ned her: Kunnskap om skolebygg

FOU-siden ble startet opp i 2009 som et nytt satsingsområde for rådgivingstjenesten. 
Det tas sikte på at oppbyggingen av siden etter hvert vil få følgende underorganisering:

• Artikler fra rådgivningstjenesten
• Nasjonal forskning
• Internasjonal forskning
• OECD-dokumenter (Programme on Educational Building)
• Utredninger
• Evalueringer