Utearealer

Skolens utearealer skal betjene ulike aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, både innenfor og utenfor skoletid. Skolens uteområder vil ofte være en del av nærmijøets aktivitetstilbud, både mhp sport, lek og forskjellige arrangementer. Uteanlegget med møblering og utstyr skal være tilgjengelig og brukbart for alle. Den komplekse bruken vil sette krav til funksjonell utforming samtidig som helheten må ivaretas på en god måte. Sidene under dette temaet beskriver vanlige bruksområder og gir eksempler på hvordan uteanlegget kan gis en best mulig funksjonell og estetisk utforming.

Ytterligere informasjon om universell utforming finnes under Spesialtema: Universell utforming.

Les mer om:

Byåsen skole - et universelt utformet skoleanlegg
(07.12.2010)

Rådgivingstjenesten for skoleanlegg presenterer nå en artikkel om universell utforming i utearealet på Byåsen skole. Artikkelen er skrevet av Solveig Dale, spesialrådgiver i Universell Utforming i Asplan Viak A/S. Last ned artikkelen her (pdf-dokument).

Skolens utearealer - om behovet for arealnormer og virkemidler
(07.09.2010)

Skolens utearealer - om behovet for arealnormer og virkemidler er en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet i 2003. Hovedfokus i rapporten er skolegården, det vil si elevenes bruksareal. Dette defineres som tilgjengelig nettoareal innenfor tomtegrensen når bygninger, parkeringsplasser og annet biltrafikkareal er trukket fra. Her inngår de bruksarealene elevene har til rådighet, inkludert beplantning, bevart natur og lignende

Kvalitet eller kvantitet i skolens uteareal?
(27.08.2008)

Kvaliteten på skolenes uteareal er svært varierende. I denne artikkelen stilles spørsmålet:  "Hvilke faktorer er det som gjør skolens uteareal velfungerende og hvilke kvalitetskriterier kan man legge inn for å kompensere for små arealer?"

Ide og erfaringsrapport om forbedring av skolegårder i Oslo
(18.01.2010)
Skolegårdene i Oslo har svært ulik størrelse og varierer fra 2,6m2 til 220m2 per elev. Oslo Kommune, Utdanningsetaten (tidligere Skoleetaten), har i samarbeid med Miljøbyen Gamle Oslo fått utarbeidet en reflekterende og god rapport som presenterer 8 utviklingsprosjekter for skolegårder i Oslo til gode arenaer for lek og læring, i tillegg til mer generelle og prinsipielle drøftinger av skolens uteområde. Rapporten er laget i 1999, men er fremdeles meget aktuell. Den er utarbeidet av Bjørbekk og Lindheim AS ved Guro Maardalen og Tone Lindheim. Rapporten kan lastes ned her (NB! stor fil).

Veileder. ”Utforming av barnehagens utearealer”
(17.04.2008)

De siste årenes satsing på barnehagebygging har medført et økt fokus på kvalitet, variasjon, funksjonalitet og universell tilgjengelighet i barnehagens utearealer. I utformingen av barnehagens utearealer møter man mange av de samme problemstillingene som ved utforming av uteområdene til skoler. Det er de siste årene utarbeidet flere rapporter og veiledere om emnet.  En av dem er rapporten "Veileder for utforming av barnehagens utearealer" fra 2006 som nå foreligger digitalt. Landskapsarkitekt Edle Liebe fra Hageselskapet har utarbeidet veilederen for Kunnskapsdepartementet.

Skolen som nærmiljøanlegg - nærmiljøet som skoleanlegg
(13.09.2010)

Landskapsarkitekt Kine Thorèn fra Norges Landbrukshøgskole har skrevet en artikkel som setter søkelyset på hvordan vi kan ta vare på og videreutvikle skolens utearealer. Artikkelen er lenket opp til flere skoleeksempler og omtaler også Kulturdepartementets tilskuddsordninger for finansiering av nærmiljøanlegg.

Møtested for nærmiljøet
(16.02.2004)
I tillegg til å være utendørs undervisnings- og pauseareal for skolen er skolegården et av de viktigste møtesteder for barn også etter skoletid. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Uteområdene bør derfor utformes slik at  barn, voksne og eldre, med og uten funksjonshemminger, aktivt kan bruke dem.

Skolens uteareal, en arena for variert aktivitet og opplevelser i pauser og fritid
(16.02.2005)

Førsteamanuensis Asbjørn Flemmen ved Høgskulen i Volda har forfattet en artikkel om skolens uteareal med undertittelen; en arena for variert aktivitet og opplevelser i pauser og fritid. Artikkelen omhandler forståelse av begrep og hvordan grunntenkningen kan gjennomføres i praksis.

Bruken av utearealene
(10.08.2004)

Ved disponering av ulike typer lekeområder bør det tas hensyn til ulike aldersgruppers måter å leke på.

Hva er et godt uteområde?
(01.02.2005)

De fysiske rammene kan stimulere eller begrense leken og interakjonen mellom mennesker. Utformingen har betydning for hva som er mulig og hva det inspireres til av handlinger og adferd.

Skolens uteareal som læringsarena
(28.10.2004)

Hageselskapet ved Ane Gyri Sjøvik har skrevet en artikkel som gir råd om hvorledes skolens utearealer kan brukes som arenaer for å nå læreplanens pedagogiske målsettinger.

Universell utforming i skolens uteområde
(27.08.2008)

Dagens samfunn legger vekt på å inkludere alle, og det å kunne delta på lik linje med andre er kanskje spesielt viktig for barn og unge. Dagens skole er i endring. Det fokuseres mer på lek og bevegelse både på fritiden og i det pedagogiske skolemiljøet. Det er derfor viktig å få til velfungerende og inkluderende løsninger slik at alle, også personer med nedsatt funksjonsevne, kan delta.

Vann i skolens uterom
(02.09.2004)
Et skoleanlegg med et naturlig og grønt preg bryter med de kjente asfalterte skoleplassene. En bekk eller fonteneelementer med rennende eller sprutende vann kan inspirere til lek, gi skolegården kunstneriske innslag, bidra til å gi skolen et eget særpreg og skape alternative undervisningsrom.
Vann har en nesten uforklarlig tiltrekning på mennesker, uavhengig av alder og vann som utformingselement i skolegården tilfredsstiller både elevenes ønsker for lek og undervisningens behov for læringsarenaer.

Beplantning
(01.02.2005)
Konsulent i grøntanleggsteknikk Tor J. Askim har satt opp en liste med tips for beplanting på skoleanlegg.

Belegg og overflater
(02.02.2005)

Ingrid M. Ødegård, førsteamanuensis i landskapsarkitektur ved institutt for Landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap har forfattet en artikkel om belegg og overflater i skolens uteanlegg.

Murer og trapper i skoleanlegg
(03.02.2005)

Ingrid M. Ødegård, førsteamanuensis i landskapsarkitektur ved institutt for Landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap har forfattet en artikkel om murer og trapper i skolens uteanlegg.

Vegetasjon i skolens uteareal
(13.09.2010)

Landskapsarkitekt mnla Annie Mette Riis, Hageselskapet, har forfattet en artikkel om vegetasjon i skolens uteareal. Artikkelen omhandler tre temaer, hvor det første temaet gir en forståelse av verdien av vern og bruk av vegetasjon, del 2 omhandler hvordan riktig planlegging kan sikre at eksisterende vegetasjon tas vare på gjennom en anleggsperiode. Del 3 gir nyttige tips ved etablering av ny vegetasjon.

Terrengformasjoner i skolens uteareal
(23.05.2005)

Landskapsarkitekt mnla Annie Mette Riis fra Hageselskapet har forfattet en artikkel om bruk av terrengfall og terrengformasjoner i skolens utearealer. Artikkelen gir gode råd om bruk av naturlige terrengformasjoner i eksisterende skoleanlegg. I tillegg omhandler artikkelen forming og oppbygging av kunstige formasjoner der det ikke finnes egnede naturlige terrengformasjoner.

Møblering og belysning i skolens uteareal
(13.06.2005)

Landskapsarkitekt Tone Lindheim har skrevet en artikkel om møblering og belysning i skolens uteareal. Artikkelen gir gode råd og viser en rekke eksempler.